soccer-2093960_1920.jpg
 

Skadeforebyggende trening i fotballen

Hvorfor blir det ikke gjennomført og hvordan kan vi få endret på dette?

Da jeg var yngre var det aldri snakk om skadeforebygging og jeg var ofte satt ut av spill med ulike skader. Jeg utdannet meg etter hvert til fysioterapeut hvor interessen for fotballen fortsatte. Jeg jobber nå på en klinikk i Fredrikstad hvor jeg spesialiserer meg inn mot forebygging og behandling av ulike typer fotballrelaterte skader. Kunne jeg bare skrudd tiden tilbake og gitt meg selv noen skadeforebyggende råd.

Skader i fotballen

Skader er dessverre utbredt og en del av fotballen. Ankel, lyske, hamstring og kne er de mest utbredte skadeområdene. Totalt sett er gutter mest utsatt, mens jenter har på den andre siden større sansynlighet for å pådra seg en alvorlig kneskade. Ved en alvorlig korsbåndskade i kneet har man i etterkant økt sannsynlighet for å utvikle artrose(6), som kan ha svært negative helsekonsekvenser senere i livet. En skade kan sette en utøver utenfor trening og spill i en periode eller påvirke prestasjonen negativt. For å sette dette i perspektiv; når det kommer til lyskeskader i en tropp på 24 spillere vil det til en hver tid være i gjennomsnitt syv spillere som har lyskeplager, og to som er ute av trening og spill(8). En hamstringsskade innebærer i gjennomsnitt fravær fra trening og kamp mellom 8 til 28 dager, og et lag på 25 spillere vil i gjennomsnitt vil oppleve 7 hamstringskader i løpet av en sesong(4, 5).  

En studie fra 2015 viste at blant norske fotballspillere (gutter) i alderen 15, 17 og 19 år, som spilte på høyt nivå, ble det rapportert hos 15 åringene 51% akutte ankelskader, 50% akutte lyskeskader, 36% akutte knesskader og 29% akutte hamstringskader (i løpet av de siste to årene). 54% rapporterte om en eller flere belastningslidelser. Blant 17 åringene var tallene 55% akutte ankelskader, 35% akutte lyskeskader, 30% akutte kneskader, 28% akutte hamstringskader og 60% belastningslidelser. Blant 19 åringene var tallene 52% akutte ankelskader, 39% akutte kneskader, 29% akutte lyskeskader, 10% akutte hamstringskader og 68% belastningslidelser(7). Dette er for meg svært høye tall.

Belastningsstyring

Dette er noe utenfor artikkelens probemstilling, og noe jeg initielt ikke hadde tenkt å ta med. Jeg velger å alikevel skrive kort om dette da det er svært sentralt tema i skadeforebygging.

Forskning viser at belastningsskader i fotballen øker i løpet av tenårene(7). En forklaring på dette er at disse spillerne ofte får en stor og brå økning i belastning når det kommer til fotball,- og løpsaktivitet ved at de starter hospitering på ulike lag, får ekstra gymtimer på skolen, i tillegg til at de ofte trener for ensidig og lite variert med tanke på supplerende basistrening. Å være restituert til trening og kamp er en viktig faktor for både prestasjon og skaderisiko, og det er bevist at restitusjonstiden i etterkant av kamp er på >72timer(9). Forskning har vist at om man spiller to kamper i uka øker skaderisikoen signifikant, i motsetning til en kamp i uka(9). Å sørge for tilstrekkelig restitusjon i etterkant av belastning kalles for belastningsstyring og er i seg selv et viktig skadeforebyggende tiltak. På elitenivå brukes sofistikerte måleinstrumenter for å fange opp dette som GPS-vester, men for barn, ungdom,- og breddeidrett er det vanskeligere å vite om en spiller er fullt restituert til trening og kamp. Å ha dialog med spillere om hvordan de føler seg, unngå uker med doble kamper, ha en kontrollert og gradvis økning i treningsmengde og periodisere treningsuka etter restitusjonsprotokoller er derfor sentralt.

Skadeforebyggende trening/basistrening

Et annet viktig punkt i skadeforebygging er å sikre at spillerne er robuste nok til å tåle fotballaktiviteten og treningsmengden de gjennomfører. Her kommer skadeforebyggende trening inn i bildet. Slik trening har som mål å gjøre spillerne ”robuste” og ”trent til å trene” slik at de tåler de fysiske kravene som fotballspillet krever av de. Med basistrening så menes ulike øvelser og program med skadeforebyggende effekt. Det kan være styrkeøvelser for spesifikke utsatte strukturer, stabilitet, mobilitet, koordinasjon/balanse etc, og er sånn sett et samlebegrep på ulike skadeforebyggende øvelser.

De siste årene har stadig mer forskning avdekket effekten av skadeforebyggende trening. Mange kjenner kanskje til oppvarmingsprogrammet ”FIFA 11+” som har vist å kunne redusere total antall skader med 39% hos begge kjønn på spillere >13år om det blir implementert systematisk(1). Dette programmet fokuserer på motorisk kontroll, stabilitet og styrke, og tar 20-30min å gjennomføre. Samtidig har andre spesifikke program vist seg å kunne redusere antall lyske,- og hamstringskader med opptil 70%!!(2,3). Tar man med at en stor risikofaktor for å pådra seg en skade er nettopp tidligere skade, så skjønner man at skadeforebygging er essensielt.

Min erfaring igjennom samtaler med trenere, foreldre, spillere og pasienter er at få fotballag, uavhengig av kjønn og alder, implementerer systematisk skadeforebyggende trening. I vår klinikk jobber vi med utøvere i flere idretter. Her vil jeg trekke frem håndballen som et eksempel på det motsatte. Vi får rett som det er kontakt av håndballag som ønsker å komme til oss og gjennomføre skadeforebyggende treningsperioder både utenfor og i sesong, mens klart færre fotballag benytter seg av tilbudet. Jeg undres over dette.

Jeg ønsker å reflektere rundt utfordringene når det kommer til skadeforebyggende trening, for å forhåpentligvis skape en nysgjerrighet og interesse for å få det til i praksis.

1    Kunnskap/interesse.

En fotballtrener skal ha fokus på spillerglede, spillerutvikling, lagutvikling og prestasjon. Tatt dette i betraktning er det ikke sikkert trenere har kunnskapen omkring effekten av skadeforebyggende trening eller selve implementeringen. Det er heller ikke sikkert treneren har et åpent sinn om plassen til skadeforebygging i fotballen. Vi som fagpersoner mener jeg har et ansvar til opplysning omkring dette temaet. Vår klinikk avholder jevnlig temakvelder hvor vi snakker om dette, gir tips til gjennomføring (f.eks FIFA11+), tilbyr skadeforebyggende treningsgrupper og det er også derfor jeg skriver denne teksten. For å få til skadeforebygging er det essensielt at kunnskapen og interessen hos trener er tilstede, og vi har nok fortsatt en god vei å gå med tanke på denne kunnskapsformidlingen.

2    ”Det er kjedelig”

Ok. Jeg skal være enig i at styrketrening ikke er like artig som firkant, fotballdriller eller spill. Men om man snur på det og tenker at dette gjør at man får muligheten til å være skadefri, spille mest mulig og prestere best mulig så tenker man kanskje litt annerledes på det. Og i seg selv trenger ikke skadeforebygging være kjedelig, man kan alltids være kreativ og ha det artig. 

3    Ambisjoner

Avhengig av ambisjonsnivå ser en trener en spillergruppa alt fra 1-6 ganger i uka. En trener som ser en spillergruppe 1-2 ganger i uka bør selvfølgelig prioritere tiden sin på å spille mest mulig fotball. Han skal ikke bruke en av øktene på skadeforebyggende trening. Men hvorfor ikke da sørge for å implementere FIFA11+ på alle treninger i oppvarmingssekvensen? 

4    Tid, økonomi

Som trener kan man kanskje tenke at man ikke har tid å sette av til skadeforebygging, i en allerede ”fullbooket” treningsplan. Ambisiøse spillere/lag med et høyt treningsvolum kan derimot tjene stort på å legge inn separate skadeforebyggende økter, sette av tid og prioritere dette. Man kan for eksempel periodisere treningen utenfor sesong, ruste opp kroppens strukturer igjennom ulike tidsbregrensede programmer for å minske skaderisiko, og forebygge med mindre tidskrevende tiltak i sesong. Eksempler på dette er systematiske programmer for lyske,- og hamstringstyrke, knekontroll, ankelstabilitet, mobilitet etc. Som trener, uten denne type kunnskap, gjør det til at man ofte må se til en ekstern ressurs. Her kan økonomiske barrierer spille inn. Mange foreldre syns idretten tar mye penger fra før av. Dette har jeg all respekt og forståelse for og jeg skjønner det er en reel utfordring for mange. Men sett fra en annen side; tar man i betraktning hyppigheten av skader, konsekvensen for spiller og lag både mentalt, prestasjonsmessig, helsemessig og økonomisk (være satt ut av laget, gå til behandling etc), så ser man at forebyggende tiltak er noe både lag og spillere får igjen for på sikt.

Oppsummering

For å bli god må man trene mye på fotballspillet. Da må man holde seg mest mulig skadefri. Det foreligger nå konkret forskning på hvordan man kan gjøre dette og jeg mener fotballen har et STORT forbedringspotensiale på dette området. Belastningsstyring og skadeforebyggende trening er essensielt, og disse punktene går hånd i hånd. Jeg håper denne artikkelen kan være med på å skape en nysgjerrighet og interesse omkring hvordan man kan tilrettelegge for skadeforebyggende trening slik at enda flere lag prioriterer dette og vi kan få ned skadestatistikken. 

 

Fysioterapeut Kristian Riise Jenssen

Fredrikstad Idrettsmedisin

 

Kilder:

1. Thorborg K, Krommes KK, Esteve E, et al (2017)Effect of specific exercise-based football injury prevention programmes on the overall injury rate in football: a systematic review and meta-analysis of the FIFA 11 and 11+ programmes. Br J Sports Med 2017;51:562-571.

2. Harøy, J et al. (2017) The Adductor Strengthening Programme prevents groin problems among male football players: a cluster-randomised controlled trial. http://dx.doi.org/10.1136/bjsports-2017-098937.

3. Petersen  J, et al. (2011Preventive effect of eccentric training on acute hamstring injuries in men's soccer: a cluster-randomized controlled trial. Am J Sports Med 2011;39:2296–303. doi:10.1177/0363546511419277

4. Ekstrand J, Hagglund M, Walden M. (2011) Epidemiology of muscle injuries in professional football (soccer).The American journal of sports medicine. 2011;39(6):1226-32.

5. Ekstrand J, Hagglund M, Walden M. (2011) Injury incidence and injury patterns in professional football: the UEFA injury study.British journal of sports medicine. 2011;45(7):553-8.

6. http://www.skadefri.no/kroppsdeler/kne/Kneskader/

7. Selven T, Tjønna AE, Nauman J, Østerås H (2015) Incidence of Soccer Injuries among 15- to 19-Year-Old Boys in Norwegian National Teams.J Athl Enhancement 4:5. doi:10.4172/2324-9080.1000210

8. Harøy, J et al (2017) Groin Problems in Male Soccer Players Are More Common Than Previously Reported. Am J Sports Med. 2017 May;45(6):1304-1308. doi: 10.1177/0363546516687539. Epub 2017 Feb 1.

9. Dupont, G et al.  Effect of 2 soccer matches in a week on physical performance and injury rate.

Am J Sports Med. 2010 Sep;38(9):1752-8. doi: 10.1177/0363546510361236. Epub 2010 Apr 16.